Da var påsken over i Bolivia også. Det har vært lite skitur, Kvikk-Lunsj og påskekrim, men minst like mye kos. Bolivia er et katolsk land som også har sterke tradisjoner fra indianerreligioner, så påskefeiringen er nødvendigvis ganske annerledes her enn i Norge. Store katolske messer, salg av gjenstander laget av palmeblader, prosesjoner i gatene, og folk som pilgrimet til fots eller på sykkel til Copacabana for å få velsignelse av jomfruen der, var noen av ingrediensene.

Til tross for at vi ikke hadde ferie, bare fri på langfredag, fikk vi tid til en liten tur til Isla del Sol i Titicaca-sjøen igjen. Det var herlig! Spiste nydelig ørretmiddag på bitteliten restaurant, og ble fulgt tilbake til hostellet vårt av kokken sjølv. Han var vel redd for at vi skulle snuble over noen sovende lamaer i mørket, for det finnes ikke gatebeslysning der. Ved hjelp av måneskinnet og en gammel fjøslykt , kom vi oss trygt i seng likevel. Stemningsfult som bare det!

Blide og glade frøkner på tur over Soløya














Bilettkontrollør og ivrig posør











Titicaca-sjøen; paradis på jord!













På vei hjem til La Paz kom vi over dette
imponerende flyttelasset av møbler
-og mennesker!










1. påskedag var det påskegudstjeneste på en av La Paz's mange fjelltopper. Absolutt ikke et dumt sted å være på en slik fantastisk og solrik dag.
Volontør Silje F. og utsending og organist Ben Tore med underfundig blåseorgel, var dagens musikere.

Etter svært levende dramatisering av bibelteksten, ble det grilling av pølser og pinnebrød. Det kan man like!