Dødsveien

På lørdag tryna jeg på sykkel på verdens farligste vei. Det gjorde mer vondt enn det var farlig egentlig,for det skjedde heldigvis ikke på den verste strekning. Men sånn går det når nervene er i høyspenn og man likevel prøver å sykle forbi noen på en humpete grusvei.

Den 65 km lange veien fra La Cumbre (4700 moh) til Coroico (1100 moh), den såkalte Dødsveien, er en av Bolivias store turistatraksjoner. Er jo et tankekors at på en vei hvor tusenvis av mennesker har omkommet, og etterlatt enda flere tusen med fortvilede pårørende, betaler vi masse penger for å more oss. Likevel, eventyrlysten i meg var for stor, og jeg måtte bare prøve jeg og.

Det første som skjedde, var at skoen min hektet seg fast i sykkelen, og jeg falt allerede før jeg hadde tatt første tråkk. Og da var vi bare på parkeringsplassen. Etter litt nervøs latter og forsikringer om at" joda, dette går kjempebra", satte vi i gang. De første kilometrene var relativt uskyldige. Veien var asfaltert, og fast og fin, så jeg tenkte at dette kunne da ikke være noen sak. Men så kom vi inn på den virkelig dødsveien.

Etter ca hundre meter på grusvei, og med vissheten om 600-meters stup i farlig nær rekkevidde, hørtes det plutselig et hyl. En av jentene på gruppa hadde falt av sykkelen. Hun hadde glemt å feste hjelmen, så den fløy av i fallet, og med blod rennende fra hodet og øyne som rullet rundt, var det et ganske skremmende syn. Hun slo seg så hardt at hun mistet bevisstheten, og hva mer av skader hun pådro seg vet jeg ikke, men heldigvis hadde vi et proft mannskap med oss som fikk gjort den nødvendige førstehjelpen og fikk fraktet henne til sykehus.

Alle var rimelig sjelvne etter denne opplevelsen, men vi fortsatte likevel. Vi hadde fått beskjed om å holde oss i venstre hjulspor, det vil si nærmest kanten (hvis ikke skulle vi få "a kick in the ass"), for hvis vi møtte motgående trafikk, kom den på høyre side. Konsentrerte meg hardt for å holde blikket på veien foran meg, men kunne nærmest føle hvordan stupene dro meg mot seg. Ekkelt! Det skjedde heldigvis ikke noen flere ulykker (bortsett fra da jeg plutselig lå i grusen, men særlig alvorlig var det strengt tatt ikke), og det var deilig da vi endelig var trygt nede i jungelen. Der møtte det oss varm luft, varm mat og varm dusj- og en gjeng med blodtørstige mygg. Fikk minst 31 stikk på et par timer. Og de klør!!

Men nok klaging. Det var tross alt en flott tur, og makan til spektakulær natur skal man lete lenge etter. Desverre har jeg ikke så veldig mange bra bilder av det, da jeg var mer opptatt av å ikke sykle utfor...

Da var påsken over i Bolivia også. Det har vært lite skitur, Kvikk-Lunsj og påskekrim, men minst like mye kos. Bolivia er et katolsk land som også har sterke tradisjoner fra indianerreligioner, så påskefeiringen er nødvendigvis ganske annerledes her enn i Norge. Store katolske messer, salg av gjenstander laget av palmeblader, prosesjoner i gatene, og folk som pilgrimet til fots eller på sykkel til Copacabana for å få velsignelse av jomfruen der, var noen av ingrediensene.

Til tross for at vi ikke hadde ferie, bare fri på langfredag, fikk vi tid til en liten tur til Isla del Sol i Titicaca-sjøen igjen. Det var herlig! Spiste nydelig ørretmiddag på bitteliten restaurant, og ble fulgt tilbake til hostellet vårt av kokken sjølv. Han var vel redd for at vi skulle snuble over noen sovende lamaer i mørket, for det finnes ikke gatebeslysning der. Ved hjelp av måneskinnet og en gammel fjøslykt , kom vi oss trygt i seng likevel. Stemningsfult som bare det!

Blide og glade frøkner på tur over Soløya














Bilettkontrollør og ivrig posør











Titicaca-sjøen; paradis på jord!













På vei hjem til La Paz kom vi over dette
imponerende flyttelasset av møbler
-og mennesker!










1. påskedag var det påskegudstjeneste på en av La Paz's mange fjelltopper. Absolutt ikke et dumt sted å være på en slik fantastisk og solrik dag.
Volontør Silje F. og utsending og organist Ben Tore med underfundig blåseorgel, var dagens musikere.

Etter svært levende dramatisering av bibelteksten, ble det grilling av pølser og pinnebrød. Det kan man like!