For litt over en uke siden, dro nesten alle her på huset til byen Oruro for å oppleve det som går for å være det største, autentiske karnevalet. Om det er det største i Bolivia, Sør-Amerika eller verden er jeg fortsatt usikker på, men jeg liker å si det siste! Oruro er utenom karnevalstiden en utrolig lite spennende by, ganske stygg rett og slett, men i denne helga i februar strømmet det tusenvis av folk til.
Lørdag formiddag står for meg som ganske slitsomt. Vi satt som sild i tønnne på tribuner langs paradegata og så på uendelig rekke av grupper med de rareste
kostymer, mens vi ble bombadert med vannballonger og krem på sprayboks fra andre publikumere. Voksne ble som barn igjen, og det var tydelig at kremspruting var SKIKKELIG stas. Tror jeg må bo litt lenger i Bolivia for å forstå den gleden..
MEN! da det ble kveld og vi hadde fått slappet av litt på skolen vi skulle sove på, ble alt så meget bedre! Etter å ha sittet stille på tribunen nesten hele dagen, var vi veldig klare for å danse litt. Vi klatret over
sperringene og laget vårt eget lille norske opptog. Fantastisk!
sperringene og laget vårt eget lille norske opptog. Fantastisk!
Er vel det nærmeste jeg kommer følelsen av å være kjendis. Som fire nors ke jenter ble vi jo relativt godt lagt merke til. Hadde vi danset enda lenger oppover gata enn det vi gjorde, hadde vi nok truffet på selveste Evo Morales, men jeg måtte nøye meg med å se ham dansende sammen paradejentene på tv dagen etterpå.